Han er med overalt kor vi ferdast...
Av og til putter ho han under setet på "gåbilen" sin, mens ho sit oppå og køyre. ( Og av og til finner vi den ikkje når ho skal legge seg, og no har eg lært at eg skal sjekke denne plassen fyrst).
Og i snart 3 år har den fulgt oss i tjukt og tynt. Eg lurer på om ho nokon gang kjem til å slutte å ha den med?
" Henne e` flikkflakk henne "
SvarSlettÅh, da e masse gode minner med den der alltså!!
SvarSlettSå søt! Eldstemann i huset har også sin eigen "kos". Det er eit putetrekk av flanell som han fekk då han var baby. No har eg heldigvis tre trekk slik at han får veksle medan eg vaskar... hihi. Heilt avhengig. I jula klarte vi for fyrste gang i historien å gløyme trekket... Det var alldeles krise.. Men desto større var gleda då vi kom heim igjen.
SvarSlettKlem F
åh så hærlig!! minsta vår hadde og en slik hund!! Den følger henne og en del nå, selv om hun er 12.. :0) men da på overnattinger og slikt!
SvarSlettÅh så herlig! Den må du huske å ta vare på :-)
SvarSlettSå koselig, den må dere passe godt på, så det ikke blir krise i heimen.
SvarSlettGode ønsker for en strålende helg til deg og dine kjære, klem.
Her i huset lever "Gerda" fremdeles. Hun er nå 20 år, og hun ser ut som om hun har vært i krigen. Pelsen ser ut som om den er angrepet av flekktyfus, og det er utallige operasjonsarr på kryss og tvers av den elskede bamsen. Hun lider nok av grågrønn stær, for øynene er svært matte, men like fullt: "Gerda" må stå klar på nattbordet når Hanne en sjelden gang er hjemme på perm fra militæret ;-)
SvarSlett