I går var vi inne hos mine foreldre. Mamma hadde laga vafler, og vi sat og drøste i sofaen. Mamma viste meg noko garn ho hadde funne mykje av, og lurte på om det var noko av det eg kunne bruke. Og det kan eg sjølvsagt! Og så spurte ho "om det var noko meir eg ville ha?" Eg sa at eg gjerne ville arve dei 3-arma sølv lysestakane som ho alltid bruker på julafta.
Mamma byrja å le. Ho gjekk opp, kom ned att med lysastakane. "E da desse du meinar?", spurte ho. Ja, svara eg, med stjerner i augo. "Sjå her, ta dei!" sa ho. Eg måtte dobbelsjekke om ho meinte det. Og det gjorde ho. Ho lo litt framleis, og kunne fortelje at det var ikkje ekte sølv.
Men for meg har det lite å bety. Nydelege er dei uansett.
Og før vi skulle gå, kjem det tørt frå pappa: "det må vel vere forskudd på arv det då!" "Ja, det er heilt greitt, svara eg, skriv det av på lista!!!"
Og inn i min heim kom alltså desse flotte stakane i går. Eg hadde bare lys til den eine, men den andre står bak!
Eg kjenner meg rik og lukkeleg.
Det skjønner jeg godt at du gjør. Lysestaken var helt nydelig. Og om ikke den er verdt så mye i kroner og ører, har den stor affeksjonsverdi for deg.
SvarSlettØnsker deg en flott torsdag, klem.
Heldige deg. Flotte lysestaker, og alltid morro med garn.
SvarSlettKlæmmer Susanne
For ein søt historie:) Blir kjekt å tenne dei no som haustmørket kjem tidligare og tidligare:)
SvarSlettKlem F
No tok eg `an.... hihihi..... Endelig ;-)
SvarSlett